 |
|
|
 |
|
Etter en tur sammen med Hansi i 2004 fant jeg ut at jeg(vi) måtte finne en måte å støtte Piangta Chumnoi på Baan Jing Jai.
Fredag 20.Mars(2009) var det avtalt tid med Piangta om å komme på besøk på barnehjemmet med overlevering av de pengene som vi, familie og gode venner, hadde samlet sammen gjennom året som var gått siden sist besøk. Desverre så har den Norske kr. vært litt svak det siste halve året, men jeg måtte jo bare veksle og vi kunne overrekke Ms. Piangta den nette sum av 95 000 Bath
I gleden og kosen glemte jeg å spørre om hvor mange barn som bor her nå, men det pleier å være mellom 50-60 barn her til alle tider. Alle var ikke til stede i dag; noen gikk enda på skolen (skoleferie for de minste), en jente var på sykehus i Bangkok, hvor også Piangta var når jeg ringte, men hun (Piangta) innsisterte på å komme for å ta imot oss. Jenta det er snakk om har for en del år siden vært utsatt for en ulykke hvor hun brakk leggbeinet og det siden grodde skjevt sammen, slik at de prøver å rette opp dette. Hun hadde til nå gjennomgått 3 opperasjoner.
Når vi kom satt en del av de største barna i TV-stuen og pratet samtidig som de så på TV. Av en eller merkelig grunn så står alltid TVen på her nede i Thailand. Jeg husker at det første Kag gjorde når hun kom inn var å slå på TVen og så gå i dusjen hvor hun kunne stå i aldri så lang tid, og TVen underholdt veggene, for jeg forstod ingenting. Det har heldigvis endret seg etter at hun lærte å lese, selv om hun er like fraværende i en bok som i TVen, men roligere for meg.
Det er godt å ha trening i å være mofar, for det er mange barn her som er veldig kontaktsøkende. Må innrømme at det tar på å være "mofar" for så mange i min alder. Kondissen sko nok vært bedre.
Det var noen hundehvalper som lusket rundt omkring, og denne guttehvalpen hadde fått tak i en som han koste seg skikkelig med.
Disse guttene hadde krøpet opp på et bord hvor de hadde det forskrekkelig kjekt så det ut til. Barnehjemmet har fått donert ny kjøkken,som ses litt av i bakgrunnen, fra en expatsklubb tror jeg at jeg leste en plass.
Samme expatsklubben hadde også donert denne flotte og solide trampolinen, og det var nok et blinkskudd for her var aktiviteten på topp hele tiden. Veldig kjekt å se hvordan "ungene" koste seg her.
Jeg ble "lurt" til å prøve meg på trampolinen jeg og, samtidig som en av ungene holdt kamera for meg. Gamlingen kan kose seg han og, men det var vanskelig sammen med så mange barn der samtidig. Hver gang jeg landet var det noen unger som spratt ekstra høyt, og det syntes de var "jysla" kjekt.
Siden sist jeg var her har de også fått nye senger på "jenterommet". Det var blitt riktig så pent og velstellt her, men veldig trangt.
Fikk en ny, eller gammel da jeg ikke husker igjen fra gang til gang, kompis. Han hang på meg hele tiden og vi koste oss skikkelig sammen. Det er både godt og vondt. Godt å se at her blir barna tatt vare på med kjærlig hånd av Piangta, vondt å føle på at det er så mange barn som ikke får den oppveksten som de skulle hatt. HUSK at slik vi har det i Norge er ingen selvfølgelighet i storparten av jordas befolkning, dessverre !
To flotte eksempler på det fine samholdet som er blandt barna som bor her, og dette kan de nok takke Piangta og kjærligheten hennes for.
Det finnes også noen eldre lekeapparater her, samt at noen av jentene hoppet strikk. Flott å se at barna kan slappe av og kose seg i nærmiljøet, det kommer nok av at de føler på en viss trygghet.
Her et par av de større guttene forran "rockeveggen". Denne veggen var dekorert med musikkere, og er en vegg som deler av "gutterommet" fra vaskeriet. Bildet er tatt av ei jente som lånte kameraet mitt.
Jeg spurte ikke om denne jenta var ny, men hun var veldig rolig og sjenert og holdt seg sammen med en av de voksne som jobber her. Etterhvert så tødde hun opp litt og det var greit at jeg tok et bilde av henner, hun smilte og var veldig modig.
Innimellom lek og besøk og ståheien som følger med det, så er det godt å ta seg en TV-pause syntes noen av barna.
Her får Kag kvittering for mottatt beløp, som denne gang ble 95 000 bath. Med samme kurs som i fjor så hadde nok beløpet vippa 100 000, men kurser og mye annet kan vi ikke velge selv. Så det er bare å godta de ting vi ikke kan forandre, og stå på til neste års besøk. Kom igjen!
Så var det på tide å ta forvel for denne gang. Piangta og Kag har bursdag samme dag, så da har de planlagt noe sammen (for mine penger tenker jeg). Åse og Henry var også med oss på dette besøket og jeg tror nok at det gjorde inntrykk på dem såvel som alle andre som stikker innom her. Takk for denne gang og takk til alle gode givere.
|
|
 |
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|