 |
|
|
 |
|
Soi Walking-Farvel-Hjemreise-James-1ste Mai-17ende Mai-MC Tur
Tiden for hjemreise fra Thailand nærmet seg fort, og jeg hadde noen småærend som måtte ferdigstilles. Et av disse førte til en siste tur i Walking Street, eller soi Walking som Kag sier.
Så her er vi, og det nesten alene. Det er tydelig å se at sesongen er over for denne gang, og dette har vært en svært skuffende turistsesong. En del av dette må nok Thaiene selv ta skylda for med sine innbyrdes konflikter, og så har nok finanskrisen også virket inn på turismen.
Det er jo en kjensgjerning at mange "pujinger"(jenter) kommer til Pattaya for å søke lykken etter en bedre fremtid. Ventetiden brukes til å tjene penger til seg selv og familien "der mulighetene byr seg", for noen blir dette gatelangs med kropp og sinn som insatts.
Denne kvelden ble som mange andre denne turistsesongen, overflod av jenter. Desverre er mulighetene til annet arbeid blitt dårligere de siste åra, da mange av fabrikkene som tok unna mye arbeidskraft her i Thailand for bare noen få år siden, nedlagt til fordel for fabrikker i billigere land som Kina til eksempel. Håpet om å finne seg en utlending som vil ta dem bort er den store drivkraften, hallikken er ofte mora som krever bidrag til å opprettholde liv i familien.
Da jeg traff Kag tilbakers i 2003, hadde hun en venninde som het Jing. Jeg likte godt denne venninda som var full av spillopper, og så kunne hun litt bedre engelsk enn Kag, så hun var mye sammen med oss.
Jeg skulle hente noen Cap`ser og merker hos Toy, som er en broderiforretning som jeg har vært kunde i alle år, da pluttselig søstera til Jing nærmest overfallt Kag. Det viste seg at hun jobbet på en nyåpnet bar rett ved siden av Toy.
Kag som røk litt uklar med Jing før hun reiste til Norge, har i de senere årene ofte tenkt på hvor Jing var blitt av, så denne anledningen til å få vite nytt kunne vi ikke gi slipp på. Derved så inviterte vi Mem med oss på restaurant.
Jeg, som også har savnet Jing, ble veldig betatt av denne yngre utgaven av henner. Hun kunne tenke seg til Norge og er ledig for den rette mannen. Første gang jeg skulle være med Kag hjem til familien var Jing med oss, og nå dukket disse minnene opp igjen. Kjekt å minnes.
I første etage i blokka vår er det flere vaskerier. Det som jeg har brukt i noen år nå heter også Mem.
Mem er ei driftig jente som både driver vaskeri og utvask og vask av leiligheter. Jeg er blitt god venn med mem og ellers de fleste som jobber i blokka vår.
Denne kjekke "pujingen" er innleid og jobber med å stryke klærne som er vasket. Allt blir strøket, truser, sokker, vaskekluter, singletter, ja absolutt allt. Det koster oss ca 40 kroner pr vask med stryk. Føler meg som en Greve når jeg pakker ut klærne.
Barna er med overallt nå når det er skoleferietid. Mem som driver vaskeriet har en sønn som bor sammen med henne her på vaskeriet nå. De sover bak disken. Mem betaler 15000 Bath i leie pr mnd for vaskeriet, og da har hun ikke råd til å ha leilighet utenom.
Denne livlige rakkerungen som er høyt og lavt det meste av dagen, ser jo ut som en engel der han ligger og sover på morgenkvisten.
Siste dagen valgte vi å spise frokosten nede ved bassenget. Vannet ser innbydende ut i sin stillhet. Det har blitt rolig rundt bassenget de siste dagene, mange som har reist hjem eller på ferie til hjemlandet nå når temperaturen er på det varmeste her nede.
Da Viewtaly 2 ble bygget i 1999 var dette det flotteste bassenget i Pattaya, og enda er det ikke mange som kan konkurere.
Under ferieturen i fjor fikk jeg tilbudt dette kontoret til en pris jeg ikke kunne si nei til. Det er tidligere kontorene til Giganett hvor Jansila jobbet.
Dette er kontoret mitt. For tiden utleid som vaskeri. Kjøpte dette med tanke på å skape en inntektsmulighet når vi med tiden flytter til hytten for lengre opphold.
Suvarnabumi er navnet på den nye flyplassen i Bangkok, men det er vel ingen som er i tvil om det etter de gules okkupasjon der.
På flyplassen traff vi kona til Magne Wi. Hun skulle være med oss hjem til Norge. Her holder hun på med å fylle ut skjema for utreise.
Som vanlig hadde vi overvekt på baggasjen, men denne gang var jeg forberedt og skulle bruke av poengene til å betale for denne overvekten. En gledelig overaskelse ble det jo da vi fikk booket om til "bissniss". Brukte jeg nettopp utrykket Greve!
Det er ikke så ofte vi vanlige dødelige får annledning til å reise på denne måten. Kan bli dyrt for Magne om Wi tror at det skal være slik, Kag og jeg vet at dette er unntaket. Det var iallefall en hyggelig opplevelse med gode seter og flott mat.
1ste Mai er det klart for vårsleppet av motorsykkler. Dette året var jeg ikke klar for dette selv og skulle være tilskuer, i det fine været, for en gangs skyld.
Hadde tenkt å forevige Torleif og Lisbeth, men Torleif "gassa" på akkurat der jeg stod og dermed fikk jeg bare ræva på de. Midt på bildet under skiltet
Etter å ha bivånet Vårsleppet, tok jeg meg en runde i by`n og fikk med meg 1ste Mai-toget til en forrandring.
Her har jeg fått med meg litt av toget i jernbaneveien. Fremme til venstre går datter til en tidligere arbeidsgiver av meg. Hun jobber i Aftenbladet som korrekturleser eller noe sånt.
|
|
 |