 |
|
|
 |
|
På grunn av billige biletter ble det en liten Thaiferie i høst og !
Det er alltid greit å starte en ferie her nede med å sjekke opp hvordan Walking Street ser ut denne gangen.
Skjer stadige endringer, og her kan pulsen på turismen sjekkes.
Noen nye barer og etablissementer var åpnet, en del stengt og noen under ombyggning. Det viste godt at turismen er gått tilbake og særlig var det mye mindre Russere. Mange Russiskeide barer var helt folketomme.
Svømmebasenget vårt
Det var heller ikke overbefolket ved svømmebasenget vårt. De gangene jeg har vært nede og svømt så har det vært max 10 personer og for det meste færre. Kan ikke huske så lite folk her noen gang. Alle forretningsdrivende i 1ste etage klager på at butikken går dårlig og trenger snarlig mer turister og "vinterboere" for å overleve. Det blir nok en spennende vinter for turistnæringen her nede, og jeg tror nok at det for mange vil bli et være eller ikke være. Det er nok ikke bare finanskrisen som er årsak til dette, men også Thailands indre anliggender slik som politiske motsetninger og usikkerheten som medfølger dette og også en tendens til stigende kriminalitet blant så vel "Gjester" som innvånere.
Allt dette er synd for Thailand og for alle oss som er blitt så glade i dette landet og dets smilende befolkning.
Straen
Måtte jo en tur ned til stranden for å sjekke hvordan tilstanden stod til der, og som dere ser så var den ikke nettopp overbefolket selv om det var Søndag og "Thaienes"dag
Poppulær bleikfis
 Som alltid er det noen som absolutt vil avfotografferes sammen med en HVIT fallang, og jeg lar meg aldri be to ganger. Det ble mye oppstilling for bilder på min rusletur på stranden denne dagen, men det avtar fort ettersom jeg får farge og da ikke blir så skjelden.
Kjær venninne
Alltid greit å få klippa neglene, og venninna her har vært min faste "manikyr/pedikyr" i alle åra som jeg etterhvert har fått lov, og vært så heldig at jeg kan komme ned hit. Det første hun pleier å spørre om er hvordan det er med Tatjana og familien og at jeg må hilse dem så mye (herved gjordt).
Sjømatens land
Et kjapt lite måltid ble det også tid til, eller skal jeg kalle det "fast food". Det var i dag en masse av disse små stimfiskene som var skyllet opp på stranden. Det var bare å forsyne seg, for her er ingen måkefugler som kommer flokkvis og "skaha-skaha". Jeg tror at de er blitt menneskeføde alle som tør å nærme seg der mennesker bor her nede.
Prestebytte
Jeg var også så heldig at det passet seg slik at jeg kunne overvære innsettelsesgudstjenesten for den nye sjømannspresten her i Pattaya.
Det var litt vemodig å ta avskjed med Lars-prest som jeg var veldig glad i, og som alltid vil bety noe spessielt for meg. Han var en person som det var godt å være sammen med selv om ingen ord ble sagt, og han utstrålte alltid en stor fin ro. Takk ska du ha Lars.
Nå ser jeg fremover med Jan Olav Johannesen, som har en fortid i blant annet KFUK/KFUM i stavanger, og konen Tone som er diakon.
Livet kommer, det går ikke
Nanglue Moo 3, Chainat
Så var vi kommet til Mandag og "endelig hjemme" hos familien til Kag. Her er det storesøs Pi Jau, barnebarn av hele familien Ohm Sabb og mammaen/brordatter Ae som satt og ventet på oss utforbi huset. Vi hadde tatt med en hoppende tiger som ble spennende bekjentskap for Ohm Sabb som nå er blitt 9 mnd og veldig stor gutt.
Banan"plantasjen" til Pi Jau
Det er en stor tomt familien har bak huset, og her har de ryddet og plantet en mengde banantrær. Etterhvert som de vokser til, og det går fort, så skal dette gi "matauk"
Mamma Lek
Mammaen til Kag hadde her et godt øyeblikk og tok seg en tur til døråpningen for en prat med svigersønnen. Desverre er det bare å konstatere at hun er blitt senil og svekket etter et tøft liv på landsygda i Thailand med allt dette fører med seg. Landsbygda her må oppleves for å forstå litt av hvordan det "virkelige" Thailand utenfor turismens Thailand er! Skal komme litt tilbake til dette under mine betraktninger ved en senere anledning.
Wat Tammamon
Tirsdag var det Tempelbesøk, og mens familien var i templet tok jeg en liten avstikker til fjelltoppen og det lille tempelet som er heroppe i jungelen. Oppstigningen var en god del tøffere enn jeg hadde regnet med, og det gikk tregt på slutten av de 565 bratte trappetrinnende(tellet dem på vei ned), men så var det en fantastisk fin utsikt og flott opplevelse når jeg endelig var oppe.
Kramkarer
På stien mot toppen møtte jeg på et par kramkarer som jeg fikk avbilde, og slo av en prat med. Prat og prat fru Blom,men noen gloser og smil ble det, og de virket litt "øvegidde" ut over å treffa ein kviding her i jungelen.
På toppen
På øverste punktet stod dette gamle Tempelet, og hvor lenge det har stått der vet ikke jeg, men rundt omkring var det tegn som tydet på at her hadde vært Munker i uallminnelige tider. Det var små "hedlere" som sikkert har vært soveplass for folk langt tilbake i tid, kansje flere tusen år. Det var en fantastisk opplevelse og gå rundt her oppe i total stillhet og jeg fikk en herlig ro over meg. Der og da tenkte jeg at det ville vært fint å kunne være der hele ferien og bare finne roen i sjelen.
Buddhaene i tempelet.
Det var ikke store plassen til så mye mer enn Buddhastatuer og noen vannkrukker inne i Tempelet, som hadde tykke vegger og var solid bygd selv om vær og vind og andre ting, hadde tæret på yttersiden.
Det var så vidt plass til å bøye seg i bønn og takke for den flotte opplevelsen som dette ga meg. Jeg kan ikke annet enn å være ydmyk og takknemlig for det livet som har kommet til meg.
På hjemvei
Etter en herlig opplevelse og god pause var det på tide å tenke på nedstigningen. Ikke godt å hvite om de nede begynte å bli redd for meg, men det var nok ingen fare for at de skulle komme å se etter meg. Det gikk nemlig ikke noen MotorbikeTaxi opp dit
Håper noen har hatt glede av denne oppdateringen, og flere skal komme!
|
|
|