 |
|
|
 |
|
På tur i Nord-Thailand på Thai vis.
Magne spurte meg for ei tid tilbake om jeg kunne tenkt meg å bli med på en busstur til Chiang Rai og Chiang Mai. Sammen med mor og tante ble vi enige om at det kunne være kjekt, og takket ja til noe som skulle bli en opplevelsesrik, men slitsom tur. Vi hadde bestilt minibuss fra Pattaya søndag ettermiddag, og havnet rett i rushtrafikken på vei ut av Pattaya søndag kveld. Det gikk likevel bra og her står vi forventningsfulle og venter på bussen som skal være vårt "hjem" de neste fire dagene.
Stor var overaskelsen når det annkom en lys levende munk som skulle være med oss på turen." Det var meningen at vi skulle fått programmet på engelsk, men det gjorde vi desverre ikke og derfor var vi for det meste uvitende om reisens forløpende." Det ble en runde med "velsignelse" og vannskvetting rett etter at vi startet turen, og det ble mange flere under turen. Om det hjalp vet jeg ikke, men det er et faktum at turen gikk veldig bra og at munken var et hyggelig innslag.
Vi annkom vår første overnattingsplass mandag morgen kl 0600 akkurat i tide til frokost. Det hadde vært en urolig natt med lite søvn, men det var fort glemt da vi så denne flotte Resort`en og trodde at nå skulle vi riktig få slappe av i DE flotte omgivelsene og også flott svømmebasseng. Men den gang ei. Etter en flott frokost var det bare så vidt vi fikk tid til å pusse tennene og "doa" oss, før det var inn i minibusser som skulle ta oss med opp i fjellene. Fjellene i nord-Thailand er like så bratte og svingete som hjemme, og det var ikke fritt for at jeg drømte litt MC-tur. Veien fra "Ørneredet" og ned i Lysebotten blir bare barnemat, iallefall ikke mer enn ungdomsmat i forhold. det var rett og slett spektakulært.
Det siste bratthenget opp til Mae Fah Luang Garden og Doi Tung Royal Villa måtte vi over i Bathbusser, som det virket som om hadde et ekstra lavgir . Jeg hadde hørt litt om denne fantastiske "prinsessemor" hagen hvor det er samlet masse europeiske planter, men hadde vel knapt tenkt at jeg skulle få se den noen gang, og jeg skal ikke prøve å forklare den fordi dette må oppleves. En kjempehage i bratte fjellsider hvor vi så rett over grensa til Myanmar.
Kag ville ha et bilde her blant forskjellige Georginer, disse blomstene er hun veldig glad i og har massevis på verandaen hjemme i Norge når vi har sommer der.
Etter besøket på DoiTung bar det videre til det gylne triangel, med en stopp for Lunch ved Mekhong elva hvor vi så rett over til Laos. Desverre ble jeg strømløs på kameraet der og da, så bilder fra det gylne triangel hvor grensene til Thailand-Myanmar-Laos blir naturlig markert med 2 elver som møtes. Fikk derfor heller ikke noen bilder fra grensestoppen og markedet på grensa til Myanmar. Viser til Magne sin hjemmeside: www.123hjemmeside.no/magnepaafarten
Avreise til nye opplevelser
Etter en Kald natt, Kag hadde satt på aircon og vi visste ikke at nettene her nord var så kalde, så var det nok en gang frokost kl 0600. Vi hadde fått beskjed om å pakke kofferter fordi bussen skulle ta disse med til neste overnatting, og vi måtte ut av hyttene for å gi plass til nye turister.
Dagens første mål var en tur med "mat og gaver" til et Tempel for ridende munker. Dette lå i fjellene ved grensa til Myanmar og hvor det ikke var særlig mye veier. Disse ridende munkene samlet inn penger og bygget en vei inn i det "ukjente Thailand" som det var beskrevet på plakater. Vi så bare jungel, men når vi kjørte videre så vi at det var veiarbeider på gang.
Her står gjengen, reisefølget var stort sett Thaikinesere, foruten oss.
Her sitter Tempelets øverste munk og skriver hilsener og autografer til alle som kjøpte bilder eller ga en ekstra gave. Kag hadde kjøpt et bilde og jeg tok på meg oppgaven med å få påskrift, dette var heldig for det var visst stas at en "fallang" ville ha "autografen. Han satt slik og skrev i samfulle 2 timer, i mellomtiden red de andre munkene rundt og samlet inn mat, gaver og penger til veiprosjektet. Til slutt var det å stille i kø for å få velsignelse (band rundt håndleddet) og for ekstra " good Luck" krype under hesten til sjefsmunken(mellom bena).
Etter besøket og velsignelsen hos hestemunkene, bar det videre oppover i fjellene. Neste stopp ble på en te-plantasje ca 15-16 hundre meter over havet. På veien oppover kjørte vi gjennom landskap som minnet meg mye om Toscana, med store olivenlunder og noen druegårder. Det ble fortalt at det meste av teplukkerne var Burmesere som fikk betalt etter hvor mye de plukket målt i vekt. Vi fikk smake på te og oliven, og selvfølgelig så var det meningen at vi skulle kjøpe, og det gjorde de fleste av oss.
Etter tebesøket skulle vi videre oppover i fjellene til en plass hvor vi skulle spise Lunch. På veien dit stoppet vi på en flott Hotel og Resort for å ta noen bilder, og dette var en flott plass, skulle gjerne ha tatt en natt her ja! Kansje det blir anledning under et senere besøk forhåpentligvis ridende på en Chopper . Dette området som vi nå beveget oss i heter Mae Sai Salong og er et område som består av 25 småenheter på srategiske plasser i fjellene. Dette området ble opprinnelig innvadert av Kinesere i 1961 som fredelig okkuperte dette fjellområdet for å bruke det til å trene opp mannskaper til kamp mot Kommunistene. Siden ble kommandoen overgitt til Thailandske myndigheter, som igjen har delt dette opp i 25 "regioner" hvor "soldatene" har fått muligheter og hjelp til å dyrke te, oliven og druer. Alle 25 "regionene" er klare til å slå tilbake eventuelle terroraksjoner hver for seg og samlet.
Så var det Lunchtid, og dette måltidet skulle vi få innta i det som var hovedkvarteret for det Kinesiske og siden Thailandske millitære øverstkommanderende i Mae Sai Salong. Vi er nå ca 1700 meter over havet, og bortsett fra de områdene som er ryddet til dyrking, vill jungel rundt oss. Det var her oppe at jeg fikk lest historien om dette området, og det var veldig interesant fordi det er så tett opp til dagen i dag. Historien her starter fra 1961 når Kineserne kom.
Avslutter for denne gang med et flott bilde av søstera til Wi og mannen hennes, som var de som gjorde det mulig for oss å få være med på denne fantastiske turen.
Nå gikk ferden videre mot Chiang Mai så det får komme siden. Takk for oppmerksomheten enda en gang, og klem til mine kjære der hjemme.
|
|
 |
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|